Medfresing
Medløp eller motløp – det er et spørsmål som dukker opp ved hver fres. Det korte svaret for verkstedet: Så snart arbeidsemnet føres for hånd, freser du i motløp. Medløpsfresing hører hjemme på maskiner med mekanisk mating – framfor alt CNC. Hvorfor det er slik, og hvordan du likevel får flisfrie kanter i motløp, forklarer vi her trinn for trinn.
Innholdsfortegnelse
- Hva som skiller medløp og motløp
- Styrkene til medløp: kant og verktøyets levetid
- Hvorfor motløp likevel gjelder ved manuell mating
- Når medløpsfresing er tillatt
- Slik freser du rent i motløp
- Kort oppsummert
Hva som skiller medløp og motløp
Det avgjørende er retningen skjæret beveger seg i ved inngepunktet i forhold til arbeidsemnet.
Ved medløpsfresing roterer skjæret i samme retning som matingen på det punktet. Sponet starter tykt og smalner av til null ved skjærets utgang – skjæret dykker med en gang inn i trevirket og kutter fra første sekund.
Ved medlauffresing roterer skjæret i samme retning som matebevegelsen. Sponet starter på null og blir tykkere mot utgangen – skjæret glir et lite øyeblikk over overflaten før det tar tak.
Denne måten sponet dannes på, fører til alle fordeler og ulemper ved begge metodene. Og med skjæreretningen snur også retningen på kreftene som virker på emnet – det er til syvende og sist det som avgjør sikkerhetsspørsmålet.
Styrkene til medløp: kant og verktøyets levetid
Rent skjæreteknisk har medlauf en fordel:
Renere fresenkant. Siden sponet avtar til null, fliser det knapt opp materiale ved enden av snittet. Kanten blir glattere enn ved motlauf.
Lengre levetid på skjærene. Ved motlauf må skjæret først gjennom en friksjonsfase ved hvert tanninngrep: Ved sponstykkelse null glir det under trykk over treverket før det tar tak. Denne friksjonen genererer varme og flankeveis slitasje. Ved medlauf faller dette bort – skjæret kutter med en gang og holder seg dermed skarpt lenger.
Mindre varme i emnet. Brennmerker og smurt spon oppstår sjeldnere.
Derfor er medlauffresing standardstrategien på CNC-bearbeidingssentre, og også gjennomløpsmaskiner bruker det der kanten krever det. Der holder maskinen emnet slitasjefritt – og nøyaktig denne forutsetningen mangler på fresebordet, bordinnretningen og den manuelle overfresen.
Hvorfor motløp likevel gjelder ved manuell mating
I medlauf virker skjærekraften i matetakten. Verktøyet trekker altså emnet aktivt til seg – fagfolk kaller det selvinntrekking. Med en fres på 6 000 til 24 000 omdreininger i minuttet skjer dette raskere enn du klarer å reagere: Emnet blir rykket ut av hånden, akselerert og kan bli slengt vekk. I verste fall drar det hendene dine med i retning av verktøyet.
I motlauf er det omvendt: Skjærekraften virker mot materetningen din. Du presser emnet mot motstanden fra fresen, kjenner snittet i hånden og beholder kontrollen. Nettopp derfor er kontroll av rotasjonsretningen før arbeidet starter en av grunnreglene til den tyske yrkesorganisasjonen for tre og metall (BGHM) på bordinnretningen: Det arbeides i motlauf.
Et punkt blir ofte undervurdert her: Også en framføringsapparat gjelder som håndframføring – akkurat som skyvebordet. De tre rullene skyver riktignok emnet, men du kan fremdeles nå det roterende verktøyet. Mekanisk framføring foreligger først når maskinen holder emnet og tilgang til verktøyet i drift ikke er mulig. Et framføringsapparat gir altså ikke rett til medlauffresing – det forbedrer emneføringen i motlauf.
Når medløpsfresing er tillatt
Medlauffresing i tre er tillatt og fornuftig når tre betingelser oppfylles samtidig:
- Mekanisk framføring: Maskinen holder og fører emnet, tilgang til det roterende verktøyet er utelukket – for eksempel CNC-bearbeidingssenter, profilautomat, dobbel ende-profiler.
- Passende verktøy: tillatt for mekanisk framføring – gjenkjennelig på merkingen "MEC" eller "Mech. Vorschub" – og brukt innenfor angitt maksturtall.
- Beskyttelse mot deler som slenges vekk: skillegivende verneinnretninger som holder emner og bruddstykker sikkert tilbake – på gjennomløpsmaskiner for eksempel en tunnelligende kledning.
På CNC-maskinen er medlauf dermed det vanlige – der får du full uttelling for fordelene med kantkvalitet og levetid.
Slik freser du rent i motløp
Den hyppigste innvendingen mot motlauf er flising på kanten. Det får du bukt med også uten medlauf:
- Bruk skarpe skjær. Sløve skjær presser fibrene i stedet for å kutt dem – hovedårsaken til flising.
- Fordel avvirkningen. Ta av materialet i to eller tre omganger og la ca. 0,5 til 1 mm stå igjen til siste omgang. Det tynne slettingssponet fliser knapt opp.
- Ta hensyn til fiberretningen. Fres med fiberretningen der det er mulig; på endetre kan du arbeide på tvers først, deretter langs, slik at langskanten fjerner oppflisingen fra tverrkanten igjen.
- Mat jevnt fram. For langsom framføring gir brennmerker, for rask framføring gir ristespor og flising. Et prøvestykke viser deg riktig tempo.
- Før emnet sikkert. Verktøydeksler, presshjelpemidler og et gjennomgående anlegg hører med ved hver fresegang; korte emner legges i spennladen.
Kort oppsummert
Medlauffresing skjærer renere og skåner skjærene – men betingelsene oppfylles bare av en maskin med mekanisk framføring og verneinnretninger. På fresebordet, bordinnretningen og med den manuelle overfresen freser du i motlauf, også med framføringsapparat. Kantkvaliteten ordner du der ved hjelp av skarpe skjær, fordelt avvirkning og et tynt siste spon. Slik arbeider du trygt – og resultatet trenger ikke å skjule seg for et medlaufsnitt.
Og hvis du vil plassere løperetningen inn i det store bildet: Oversikten over fresemetodene viser hvordan motlauf og medlauf henger sammen med planfresing, profilfresing og de andre metodene.
