Motfresing
Motsolsfresing er ingen nødløsning, men den arbeidsretningen der du beholder kontrollen over emnet på fresebordet, bordfresen og med håndoverfresen. Selve retningen er raskt forklart. Krevende blir det der den tipper umerkelig under arbeidsoperasjonen – ved brede not og falser eller på en maskin med omkoblingsbar rotasjonsretning. Det er akkurat dette dette innlegget handler om.
Innholdsfortegnelse
- Hva som skjer ved motsolsfresing
- Hvorfor motsolsfresing er standard ved manuell mating
- Bestemme riktig mateinotning
- Hvor retningen tipper: brede not og falser
- Hva motsolsfresing koster
- Kort oppsummert
Hva som skjer ved motsolsfresing
Ved motsolsfresing beveger skjæret seg mot mateinotningen i inngrepspunktet. Sponet starter på null og blir tykkere mot skjærutgangen. Skjæret glir altså et lite øyeblikk under trykk over overflaten før det griper tak.
Dette gir følgende avgjørende egenskap: Snittkraften virker mot skyveretningen din. Du presser emnet mot verktøyets motstand, kjenner snittet i hånden og merker med en gang hvis noe endrer seg – ved en kvist, et vridde vekstforhold eller et sted med større dybde.
Hvorfor motsolsfresing er standard ved manuell mating
Ved medsolsfresing virker snittkraften i mateinotningen, slik at verktøyet trekker emnet til seg. Ved manuell mating kan ikke dette selvinntaket beherskes – derfor hører kontroll av rotasjonsretningen før arbeidets start til grunnreglene til den tyske yrkesorganisasjonen for tre og metall (BGHM) på bordfresen.
Dette gjelder også når et mateapparat skyver emnet: Så lenge du kan nå det roterende verktøyet, foreligger det manuell mating. Når og under hvilke betingelser medsolsfresing er tillatt, står i innlegget medsolsfresing.
Bestemme riktig mateinotning
Prinsippet er det samme på alle maskiner: Skjæret må løpe mot deg i inngrepspunktet. Hvis du kjenner rotasjonsretningen, kjenner du mateinotningen – og omvendt. Til hverdags holder det med tre tommelfingerregler:
- Fresebord og bordfres: Emnet løper fra høyre til venstre forbi anlegget.
- Håndoverfres på utvendige kanter: mot urviseren rundt emnet.
- Håndoverfres på innvendige kanter og utsparinger: med urviseren.
En begrensning hører med: På bordfresser med omkoblingsbar rotasjonsretning gjelder den første regelen bare for den ene rotasjonsretningen. Hvis det kobles om, snur mateinotningen seg med den. Derfor står kontrollen av rotasjonsretningen i begynnelsen av hver freseoperasjon og ikke i begynnelsen av arbeidsdagen.
Hvor retningen tipper: brede not og falser
Så lenge du profilerer en kant, er retningen entydig. Kritisk blir det når en not eller en fals skal bli bredere enn fresediameteren og du jobber i flere omganger. Da avgjør rekkefølgen om den andre omgangen fremdeles går i motsolsfresing.
Regelen for dette er enkel: Flytt anlegget bakover mellom omgangene, legg aldri emnet på den andre siden av fresen. Ved å flytte anlegget bakover blir sporet bredere på den flanken som vender mot deg – skjæret forblir på riktig side i inngrep. Den som i stedet bearbeider flanken som vender mot anlegget, freser i motsetning uten å ha endret matretningen.
Det samme gjelder utsparinger og trinnprofiler: Bestem omgangene før første spon og sjekk hvilken side av verktøyet materialet blir fjernet på i hvert tilfelle.
Hva motsolsfresing koster
Motsetningsfresing har en pris, og den kan settes ord på. Friksjonsfasen ved starten av snittet genererer varme, og varme koster verktøylevetid: Skjærets flanke slites raskere enn ved likeløp. I tillegg trenger du mer matkraft fordi du skyver mot skjærekraften. Og ved fiberutgangen har kanten en tendens til å flise seg opp.
Det som ikke stemmer, er konklusjonen om at man bare kan oppnå et grovt freseresultat ved motsetningsfresing, og at finusiningen må gjøres i likeløp. Denne arbeidsdelingen stammer fra metallbearbeiding og en verden med maskiner med mekanisk mating. På det handmatede fresebordet er det ikke freseretningen som avgjør overflaten, men skjærets skarphet, fordeling av matedybden og en jevn mating.
Kort oppsummert
Motsetningsfresing betyr: Skjæret beveger seg mot deg, emnet forblir under kontroll. På fresebordet og bordfresen går det fra høyre til venstre, med den håndholdte overfresen mot urviseren på utvendige kanter og med urviseren på innvendige kanter – forutsatt at rotasjonsretningen er sjekket. Den vanlige fellen er ikke feil skyveretning, men den andre omgangen ved brede spor og falser. Den som flytter anlegget bakover i stedet for å snu emnet, er på den sikre siden.
Hvordan løperetningen føyer seg inn i det store bildet ved siden av planfresing, profilfresing og de andre prosessene, viser oversikten over freseprosessene.
