Planfresing

Trelemen er for bred for høvelen, den limte bordplaten er vindskjev, endetre-skjærebrettet burde ikke engang ha vært der – for slike emner finnes plansfresemarginen: En ført fres fjerner overflaten i overlappende baner til den er plan. Metoden er tregere enn høvling, men den fungerer på emner der avrikter og abrikter kommer til kort.

Denne artikkelen forklarer det grunnleggende: når plansfrese lønner seg og når høvelen forblir den beste veien, hvordan en plansfreseanordning er bygd opp, hvilke freser som hører hjemme i den og hva overflate og sikkerhet reagerer på. Du finner hele arbeidsbeskrivelsen i artikkelen Plansfrese med overfres; oversiktsartikkelen viser hvordan plansfrese passer inn i de øvrige fresemetodene.

Plansfresing av en treplanke med overfresen i freseanordningen

Plansfresing av en treplanke med overfresen

Innholdsfortegnelse

Definisjon: Hva er plansfresing?

Plansfresing er fresemetoden som skaper plane overflater: Et roterende verktøy fjerner en ujevn, skjev eller ru overflate i overlappende baner til den er plan. I systematikken over fresemetoder er det en av grunnmetodene – plansfresen skjærer primært med endeflaten, og den bearbeidede overflaten oppstår vinkelrett på rotasjonsaksen.

Når man snakker om en «planfres» i verkstedet, menes det sjeldent et enkelt apparat, men snarere et oppsett: en overfres som føres over arbeidsstykket i en rigg. Fremgangsmåten er den samme – enten føringen er en selvbygd sleide, et kjøpt skienesystem eller et CNC-program.

Når plansfrese – og når høvel?

Avretter- og tykkelseshøvelen er fortsatt den raskeste veien til en plan flate: Et bord går igjennom på sekunder, mens fresen trenger mange baner for samme flate. Planfresing erstatter derfor ikke høvelen – den tar over der høvelen kommer til kort:

  • For bredt: limte bordplater og planker som er bredere enn høvelen.
  • Ingen rett referanseflate: tømmerheller og kraftig vridde plater. Tykkelseshøvelen trenger en plan underside som referanse – med freseriggen ligger referansen i skinnene, og arbeidsstykket kiles enkelt opp.
  • Endetre: Endetreflater er en risiko i tykkelseshøvelen: Knivene river i de loddrette fibrene, kanten fliser seg opp ved utgangen, og ved for stor mating kan en limt endetreplate brekke under knivslagene. Planfresen tar av den samme flaten i tynne sjikt på en kontrollert måte.
  • Materialmiks: Epoksyharpiksfyllinger og akryl sliter på høvelknivene. Det fungerer å frese dem – med skarpe skjær og jevn mating, slik at harpiksen spanes i stedet for å smøre seg.

Ærlig talt: Etter fresingen viser flaten fine overganger mellom banene, pussing hører alltid med. Og den som bare vil glatte ut ferdig plateemne, gjør jobben raskere med pussing.

Tekniske grunnprinsipper for plansfresing

En typisk planfres består av fire elementer:

  • Overfres
  • passende utskiftbart verktøy (planfres)
  • freserigg med XY-føring og dykkemekanisme
  • arbeidsbord med spennmidler

Spekteret spenner fra hobbyløsningen med demonterbar fressleide til det CNC-styrte bearbeidingssenteret – prinsippet er det samme overalt.

Maskin

Grunnlaget er en overfres med turtallsregulering og passende spennhylse – 8, 10 og 12 mm tangfeste er vanlig. Turtallsreguleringen er ikke et spørsmål om komfort ved planfresing: Jo større fresediameter, desto lavere tillatt turtall – det som gjelder, er det maksimale turtallet som står på verktøyet. Og matingen må passe til: Hvis en fres går med høyt turtall og for lite mating, gniser skjæret i stedet for å kutte – det gir brennmerker i stedet for spon.

Verktøy

Til planfresing brukes freser med størst mulig kuttbredde: Ø 30 til 40 mm med to eller tre hardskjær er vanlig. Verktøy opp til Ø 50 mm finnes også – men de hører bare hjemme på en kraftig overfres med 12 mm spennhylse og en stabil rigg som tåler det brede sponet. Vendeskjærfreser har to klare fordeler ved planing: Skjærene etterslipes ikke, men dreies eller byttes – og hvis fresen treffer en inneslutning i en tømmerhelle, koster det bare et vendeskjær i stedet for hele verktøyet. Planfreser finnes fra mange produsenter, for eksempel ENT eller Titman. Viktig for den håndførte overfresen: Verktøyet må være godkjent for håndmating, noe som gjenkjennes på merkingen «MAN» i henhold til EN 847-1.

Freseanordning

Riggen fører maskinen: to skinneapar som XY-føring, oppå der en sleide med dykkemekanisme som overfresen sitter i. Slik beveger du fresen kontrollert i begge akser – eller låser den ene aksen og freser en rett kant langs anlegget. Tilbudet strekker seg fra den selvbygde multiplex-sleiden til demonterbare skienesystemer som henger plassbesparende på veggen etter endt arbeid, og til rigger som SlabMatrix fra Sautershop – og i den andre enden tar CNC over den samme oppgaven programstyrt.

Freserigg SlabMatrix på RUWI løftebord

Freserigg SlabMatrix på RUWI løftebord

Arbeidsflate

Under alt står et stabilt, plant bord: Arbeidsstykket må ligge godt inntil og må hverken vugge eller flytte på seg under bearbeidingen – strammere og anlegg holder det fast. Det behøver ikke å være et kjøpt bord: En stor snekkerplate på bukker duger også, så lenge den ligger flatt og ikke fjærer. En høydejusterbar arbeidsflate skåner ryggen ved lange fresejobber, ettersom planingen foregår i en bøyd stilling over arbeidsstykket.

Planfresing på en stor snekkerplate med bukker

Planfresing på en stor snekkerplate med bukker

Tips: RUWI løftebord tåler opptil 400 kg og bringer arbeidsstykket opp i arbeidshøyde – en stabil basis for arbeidsstykke og freserigg.

Prosessen i hovedtrekk

Hele arbeidsprosessen med alle trinn vises i innlegget Planfresing med overfres – her er prinsippet i kort form: Arbeidsstykket rettes inn og kiles opp til det står helt stille, og spennes deretter fast slik at det ikke sklir. For tømmerheller og returtre lønner det seg å bruke en metalldetektor på forhånd – inngrodde spiker og trådrester koster ellers skjær. Det freses med liten mating i overlappende baner og med jevn mating; det hele avsluttes med et tynt pusseskjær. Deretter snus arbeidsstykket, og den andre siden freses parallelt med den første – helt til slutt tas pussingen.

Hvilke materialer kan plansfreses?

Hovedtilfellet er massivt tre: planker, bord, limte plater, tømmerheller, endetreflater. Plateemner som spon- eller kryssfinérplater kommer allerede plane ut fra produksjonen – der holder det med pussing, og fresen forblir i skapet. Materialmikser av tre med epoksyharpiks eller akryl kan planfreses, men krever skarpe skjær og rask mating: Hvis harpiksen blir varm, smører den seg i stedet for å spane. Og en ny kikk på inneslutninger: Metall i treet skader ethvert skjær – sjekk gammelt tre og tømmerheller på forhånd.

Planfresing av en tømmerhelle i heltre

Planfresing av en tømmerhelle i heltre

Bruksområder for plansfresing

Du kan bruke en planfres i mange situasjoner:

  • Lage plane flater: Klargjøre bord, planker og blokker av heltre til halvfabrikat når høvelen er utelukket.
  • Utjevning av ujevnheter og overflater: fjern forskjøvne skjøter og limrester over hele flaten etter liming.
  • Lommer, fordypninger og utsparinger: fres inn fester for glassplater, beslag eller lamper i flaten – strengt tatt ikke planfresing lenger, men utført med samme utstyr: dybdematingen begrenser lommen, føringen begrenser omrisset.
  • Formatere kanter: fres en rett referansekant med låst akse. Hvis kanten skal ha en profil, er profilfresing den riktige metoden.
  • Tverrsnittskiver og endetre-skjærebrett: planfresingens kjerneområde – å høvle endetre er risikabelt, mens fresing i tynne sjikt gir et kontrollert og jevnt resultat.

frese lommer, fordypninger og utsparinger i flaten

frese lommer, fordypninger og utsparinger i flaten

Hva som teller ved plansfresing

Ved planfresing oppstår det store mengder spon og fint støv på kort tid – spesielt ved epoksyfyllinger. En støvavsug av støvklasse M må derfor kobles til maskinen, i tillegg til vernebriller og hørselvern. Turtallet avhenger av fresdiameteren, og spesifikasjonen på verktøyet er bindende – og en håndholdt overfres skal kun brukes med freser som er merket med «MAN». Den hyggeligste kvalitetsfeilen er for mye på en gang: Den som holder matingen lav og overlapper banene rent, får en flate som er jevn etter sliping. Den som har hastverk, får bølger, fliser og brennmerker. Hvorfor skarphet, turtall og matingshastighet henger så nøye sammen, forklarer grunnopplegget om fresemetoder.

FAQ

Planfresing eller avretting – hva er best når?

Hvis emnet passer gjennom avretter- og tykkelseshøvelen, går høvlingen raskere og gir en ferdig flate med en gang. Planfresing overtar når emnet er for bredt, for uregelmessig eller laget av endetre – eller inneholder harpiksfyllinger som skader høvelknivene.

Kan jeg kjøre endetreplater gjennom tykkelseshøvelen?

Risikabelt. I endetre står fibrene vinkelrett på flaten – knivene riv i dem, kanten bryter ut ved plateenden, og hvis matingen er for kraftig, kan slagene fra knivakselen knekke en limt plate. De som gjør det likevel, bruker nyslipte kniver, noen få tiendedels millimeters mating og pålimte offerlister på utgangskantene; spiralknivaksler er mer tilgivende enn stripekniver. Uten denne risikoen bruker du en planfres eller en sliper.

Hvilket turtall trenger en planfres?

Jo større diameter, desto lavere turtall – periferihastigheten teller ved skjæret. Maksimalt turtall oppgitt på verktøyet er bindende; for planfreser fra Ø 30 mm betyr det vanligvis at turtallet på overfresen må settes ned.

Må jeg slipe etter planfresing?

Ja. Selv med ren føring vil det være fine overganger mellom fresebanene. En sliping med stigende kornstørrelse gjør dette til den ferdige flaten – men den store fjerningen er allerede unnagjort.

Disse innleggene kan også være av interesse for deg:

Du finner trinnvis veiledning under planfresing med overfres. Oversikten fresemetoder i trebearbeiding viser hvordan planfresing skil seg fra profil-, form- og rundfresing – og for relatert arbeid: profilfresing, frese spor i tre og CNC-fresing.