Planlegg avtrekk før den første maskinen står på plass

Det gamle avsuget var ikke i stykker. Det ble likevel stående igjen da vi flyttet til det nye snekkerverkstedet. Da vi planla det nye anlegget, funderte vi ikke bare på hvilken modell vi skulle velge, men vel så mye på tidspunkt og plassering. For den som først begynner å planlegge når maskinene er på plass, har ingenting å si på hvor det står.

Det gamle anlegget fungerte – og passet ikke lenger

Det har gjort jobben sin i årvisss. Fire punkter fikk oss likevel til å la det være igjen:

• For lite volum. Det var beregnet for omtrent fire maskiner, men til slutt var åtte koblet til. Det var aldri ment for at flere maskiner skulle kjøre samtidig.
• Manuelt spjeld. Glemmer du det, suger det på feil sted.
• Varme ut. Det som ble sugd ut, var oppvarmet luft om vinteren.
• Poser og filtre. Posene måtte skiftes ofte, og filtrene måtte rengjøres manuelt.

Ingen av disse punktene betyr at anlegget har en mangel. Det var riktig dimensjonert en gang i tiden, men vokste ikke med oppgaven. Til sammenligning: I snekkerverksteder går rundt 29 prosent av varmetapet tapt gjennom avsuget, og strømmessig ligger det på topp – ikke sagene, ikke fresene.

Et tips basert på våre erfaringer: Hvis du står overfor den samme avgjørelsen, bør du tenke på støtteordninger tidlig. Gjennom modul 4 i Bundesförderung für Energie- und Ressourceneffizienz er det mulig å få opptil 45 prosent for små bedrifter, mot at det utarbeides et sparekonsept. For enkle avtrekksvifter eller frekvensomformere holder modul 1, uten sparekonsept, med 25 prosent. Husk alltid: søknad først, deretter bestilling. (Per september 2026)

Ikke ved siden av, men over

For nybygget vurderte vi to opplølagte alternativer: anlegget utendørs eller inne på verkstedet. Vi valgte et tredje alternativ og plasserte det på mesaningulvet rett over snekkerverkstedet.

Det er det flere grunner til:

• Den rennede luften blir igjen i bygningen, og siden produksjonshallen og snekkerverkstedet er forbundet med dører som står åpne hele tiden, holder varmen seg der det arbeides.
• Fra rørnettet under taket går det en kort vei loddrett opp i anlegget. Hver meter og hver sving betyr trykktap, og der luften blir langsommere, blir materialet liggende igjen.
• Anlegget tar ikke opp noe produksjonsareal.
• Støyen fra viften forblir én etasje over arbeidsplassene, ikke ved siden av, og selve anlegget er lydisolert.

At dette i det hele tatt er mulig, avgjøres av konstruksjonen. Anlegget vårt er en støvavsuger fra Spänex: Den er bygget og kontrollert slik at den rennede luften kan føres tilbake til arbeidsrommet. Et anlegg for utendørsbruk oppfyller andre krav, blant annet til luftføringen, og kan ikke bare plasseres i hallen. Hvis du planlegger et anlegg, må du vite på forhånd hvor det skal stå.

Hvor mange maskiner går samtidig?

Anlegget ble planlagt og levert av Miller GmbH i Leutkirch. For beregningen ble hver maskin oppgitt, med antall tilkoblinger og tilkoblingsdiameter. I tillegg vurderte vi sammen hvilke maskiner som ofte går samtidig, og hvilke som sjeldent gjør det. Akkurat dette var ikke lagt opp til med det gamle anlegget. I dag kan det arbeides på flere maskiner samtidig.

Bak dette ligger en enkel regel: Summen av tverrsnittsarealene til alle tilkoblinger som er åpne samtidig, kan ikke overskride tverrsnittet til hovedledningen. Hvis den blir større, synker lufthastigheten i ledningen. Og under ca. 20 m/s transporterer ikke luften sponene lenger pålitelig, og da blir materiale liggende igjen i røret.

Den avgjørende størrelsen er derfor ikke antall maskiner, men hvor mange av dem som er i drift samtidig. Den som kobler til en maskin uten å sjekke dette, reduserer hastigheten for alle de andre. Avsugsklareeffekten påvirkes også i stor grad av rørdiameteren og antall svinger.

Anlegget regulerer med

Det motsatte tilfellet er like viktig. Hvis bare en liten maskin går, beveger det seg for lite luft i hovedledningen. Styringen åpner da i tillegg spjeld på maskiner som står stille for øyeblikket, slik at det igjen er nok luft i bevegelse. Denne tilleggsluften forsyner ikke maskinen, men ledningen. Så snart flere maskiner tas i bruk, tar styringen tilbake tilleggsluften i motsatt rekkefølge.

I tillegg kommer turtallsreguleringen. Viften går bare så raskt som det aktuelle behovet krever, i stedet for alltid med full effekt. Og filtrene rengjøres automatisk med trykkluftpulser så snart viften slår seg av og en fastsatt driftstid er nådd. Det er forskjellen fra det gamle anlegget: Det gikk alltid likt, og rengjøringen ble utført når noen tok seg tid til det.

Først maskinene, så rørene, så taket

Før bestillingen lå derfor planen klar: Hvor står hvilken maskin, hvor går røret, hvor må taket gjennombrytes. Plassering og størrelse på gjennombruddene ble kommunisert til alle involverte før byggingen startet. Oppstillingen var avklart med statikeren på forhånd – med en egenvekt på rundt 850 kg på en mesanin er ikke det en formalitet. Og fordi anlegget har et automatisk slokkeanlegg, var også en vannledning opp på mesaninen med i planleggingen.

Det som ikke hører hjemme i filteret

Vi tok med oss en erfaring fra det gamle anlegget. Vi skjærer også regelmessig til papp for emballasjen vår, og papp tetter filtrene i avsuget. At vi suger dette ut gjennom anlegget, avklarte vi med anleggsbyggeselskapet på forhånd. Men det behøver slett ikke være papp: Kantlist fra kantlistemaskinen, kapp fraformatsirkelsagen, plastikkspon. Det som er lett, flatt og langt, vandrer gjennom ledningen og blir hengende et sted.

Derfor sitter det en materialutskiller rett bak formatsagene i det nye anlegget, altså langt foran filteret. Uten den går alt den lange veien helt til anlegget, og det som blir liggende igjen underveis, oppdager man først når avsugsevnen blir svakere.

Luft i magen

Åtte maskiner er koblet til anlegget, en niende tilkobling er allerede klargjort, og styringen er beregnet for opptil seksten maskiner. Likevel må hver ekstra maskin legges inn i styringen senere, og anlegget må deretter justeres på nytt.

Likevel må hver ekstra maskin legges inn i styringen senere, og anlegget må deretter justeres på nytt.

For å skifte sekkene må sponbeholderne trekkes ut. Flaten foran må holdes permanent fri på plattingen, men til gjengjeld står ikke anlegget utendørs, der det ville være utsatt for varme, kulde og vær og vind.

Hva vi ikke har bestemt oss for ennå

Hos oss havner sponet i beholdere med sponsekker. En brikettpresse hadde vært en mulighet, den ville redusert sponvolumet og gjort det om til brensel med en gang.

To ting taler imot dette for vår del. Mengden vår er for liten til at pressen lønner seg. Og vi kutter regelmessig andre materialer, papp og delvis plast. Det som presses ut av det, kan ingen fyre med.

Hvordan løser du dette i din bedrift – sponsekker, silo eller presse?

Plattingen vår var planlagt i nybyggfasen. I eksisterende bygg er det som regel et tilstøtende rom eller utendørsplass som gjelder, med andre krav. Rekkefølgen forblir den samme: først maskinplasseringene, deretter rørene og plassen til anlegget.

Les videre: For håndmaskiner gjelder en egen kategori med andre krav. Vi har en egen artikkel om mobilt avsug om dette.

Kilder: TRGS 553 «Trehugststøv» · DIN EN 16770 «Avsugeanlegg for trestaver og spon for innendørs oppstilling» og DIN EN 12779 «Stasjonære avsugeanlegg for trestaver og spon» · Prøvingsprinsipp GS-HO-07, reststøvinnholdstrinn H3 · Energitall: Mittelstandsinitiative Energiewende und Klimaschutz, snekkerfaget · Avsugets strømandel: möbelfertigung 07/2018 · Planlegging og grafikk: Miller GmbH, Leutkirch